Halfwidth and Fullwidth Forms

Japansk bruker to stavelsesskrifter sammen med kinesiske tegn kalt kanji: hiragana, med sine flytende kursiv strøk for japanske ord og grammatiske partikler, og katakana, med sine kantete former forarnavnord, understrekning og tekniske ord. Sammen utgjør de ryggraden i japansk skrift, og de oppstår i nesten hver eneste setning på japansk. Halv bredde og hel bredde-blokken rommer den verden av japansk databehandling, der en blanding av latin og japanske tegn krevde to distinkte tegnbredder.de ble utviklet.

Både hiragana og katakana nedkomfra kinesiske tegn under Heian-perioden (794–1185). Kutkvinnene har de iiJapans hofflivble i I hovedsak utelukker klubbelse; de som var utestengt fra formell kinesisk skrift utviklet hiragana som en forenv træt, lær med hof damer som ikke fulgtek den formelle kinesiske litteratur opplæringen og dea som var i h oftet 已; de utviklet hiragana som ena forenklet курс сив trekk. Denne litterære sisteI linjen ga mesterver- som Fortellingen om Genji. Buddhistmunker utviklet samtidigset katakana ved å ma trekke ut deler av kinesiske tegn for å dele notater i religøse tekster. De moderne standardistest formene ble fastsatt under et reform i Meiji-tiden. Japans tidlige dataindustri adopterte full diameter latinske tegn for å opprettho hold øde avstanden til CJK-tegn, en konvensjon som fortsatt i Unicode-blokken til Halfbredde og Fullbredde form form tok.

Vanlig bruk

• Vanlig japansk tekstkomposisjon og meldingsutveksling
• Tankan avestor translitterasjon av eneanslags ord og navn via katakana
• Japansk opplæraste i lyly lesebjelker med furigana
• Manga-teksting og japansk grafisk design
• Inndatametodekomposisjon for japansk tekstinntasting

Tekniske notater: Japanske inndatametoder konverterer typisk hiragana-inndata til kanji-kandidater, noe som gjør hiragana-blokken essensiell for tekstinntastingsprosessen. Katakana-fonetiske utvidelser (U+31F0–U+31FF) støtter transkripsjon av ainusk språk. Halvbredde katakana-området (U+FF65–U+FF9F) eksisterer for bakoverkompatibilitet med JIS X 0201, en eldre japansk koding. Fullbredde latinske tegn (U+FF01–U+FF5E) er visuelt identiske med sine ASCII-motparter, men opptar en full CJK-tegncelle, noe som er avgjørende for å opprettholde kolonnejustering i østasiatisk typografi.

Kulturell kontekst: Samspillet mellom hiragana og katakana bærer kulturelle nyanser som er usynlige for ikke-japanske lesere. Å skrive et innfødt japansk ord i katakana i stedet for det vanlige hiragana kan formidle ironi, vekt, eller en robotisk tone – liknende kursiv eller STORE BOKSTAVER på engelsk. Reklame utnytter denne fleksibiliteten i stor grad, ved å blande skrifter for visuell effekt. Den kjønnede historien til hiragana som «kvinneskrift» har i stor grad blitt gjenerobret, men dens mykere estetikk fortsetter å påvirke japansk grafisk design, der skriftvalg er et uttrykksfullt verktøy like mye som et praktisk et.